Människorna gör mötet - Time to meet
2018-01-17

Time to meet

Del 1: Det er menneskene som gjør møtet

Det viktigste på et møte er menneskene. Arrangørene vil gjerne at alle som deltar skal være interesserte. Men hvordan skaper man engasjement? Og hva er nødvendig for at alle skal føle seg velkomne?

I bunn og grunn handler det om menneskeverdi. At alle mennesker er likeverdige og at alle har rett til respekt er noe de fleste mennesker kan skrive under på. Derfor er det en selvfølge at vi behandler alle likt. Likevel blir det ikke alltid slik. På tross av gode intensjoner finnes det en risiko for at vi behandler folk ulikt, utfra de normer som gjelder. Normer er de underforståtte, uuttalte regler som gjelder innen en viss gruppe eller i samfunnet som sådan. Normene har som oftest blitt formet utfra de som utgjør majoritet i gruppen. Hvis man ikke tenker seg om, finnes det en risiko for at normene ikke passer for alle. I verste fall er de direkte ekskluderende mot dem som ikke er en del av i majoriteten.

Hvis man skal unngå dette, er det viktig at man hele tiden er normkritisk og tenker gjennom hvert enkelt møte slik at det passer for alle. En inkluderende møtekultur er et kvalitetsstempel. Hvis man skal bli interessert i det som sies på et møte, må man også føle seg respektert og inkludert.

Manuel Almberg Missner er kjønnsforsker på Karlstads universitet og sitter i styret for Centrum för genusforskning. Han konstaterer at normer er koblet til makt:

– Det handler om hvem som har makt til å definere det samfunnet man ønsker. Hvis man har et møte om fremtiden og det bare er folk over femti som foreleser, viser det at unge ikke har makt til å påvirke sin egen fremtid.

Hvordan skal man tenke?

Og hvordan gjør man da for å skape inkludering? Ifølge Manuel Almberg Missner handler det om at man må skape en toveiskommunikasjon.
– Mange ganger snakker vi om andre mennesker, istedet for å med dem. Vi har møter om LHBT-spørsmål eller mottak av flyktninger, i stedet for å sørge for at de selv får fortelle om sine erfaringer. Når man snakker om forhåndsdefinerte grupper uten at de selv er med, skapes det ofte en følelse av ”vi og dem”, selv om formålet er aldri så godt, sier Manuel Almberg Missner.

Kort sagt handler det om å ikke gjøre seg selv til ekspert for andre. Hvis man mangler egne personlige erfaringer, er det bedre å invitere med og lytte til de som har det. Hvis det ikke går, er det lurt å veie opp for sine ”blinde flekker” på ulike måter.
– Men det kan være vanskelig. Hvis du tilhører normen, kan du ikke velge det bort. Da gjelder det å virkelig være oppmerksom på atferden sin. Det kan du bli ved å tenke på i hvilke sammenhenger du tilhører normen, og i hvilke du ikke gjør det. Denne typen øvelser hjelper deg å forstå hvordan normene fungerer.

Alle møtearrangører må ha et bredt perspektiv for å være inkluderende. Det kan være lurt å ta utgangspunkt i de gruppene som omfattes av diskrimineringsloven, nemlig kjønn, etnisitet, seksuell legning, funksjonsvariasjon, alder, religion og kjønnsuttrykk. Samtidig er det viktig å være bevisst på at det kan finnes flere grupper som risikerer å bli ekskludert. Alt utgjøres av sammenhengen og den rådende normen. Selv hvite middelaldrende menn kan bli ekskluderte.

Hvis man har tenkt gjennom hvilke grupper som skal inkluderes, gjelder det å synliggjøre dem uten at de pekes ut. Manuel Almberg Missner sier at det gjelder å inkludere dem uten at noen tenker på at akkurat de er der.
– Det er avgjørende at alle er der som en del av et ”vi”, i stedet for å være en avvikergruppe. Ofte begynner det allerede på planleggingsstadiet. Hvis man allerede der får inn folk fra flere ulike grupper, øker sjansen for å få med flere perspektiv. Man skal helst ikke ha med en enkeltperson som får symbolisere en viss gruppe heller. Da risikerer man at denne personen blir et alibi som ikke kan forandre.

Still krav til de involverte!

Sørg for at alle du samarbeider med jobber på en inkluderende måte. Det handler blant annet om å stille krav til foredragsholdere, convention bureaus og hoteller. Hvis du skal legge tjenestene ut på anbud, kan du gjøre inkluderingsaspektene til en del av anbudet.

Når det gjelder foredragsholdere, bør du kreve at alle presentasjoner er utformet slik at de har høy lesbarhet og er inkluderende rent bilde- og innholdsmessig.

For høy lesbarhet skal typesnitt med seriffer unngås. Minste tegnstørrelse på overskrifter er 32 punkter og vanlig tekst 24 punkter. Unngå kursivering og understrekinger.
Sørg for å ha høy kontrast med lys tekst på mørk bunn eller tvert imot, og unngå mønstrede bakgrunner.

Forbered foredragholderne på at deltakerne skal kunne si fra når de opplever at materialet ikke er inkluderende, og sørg for at den muligheten finnes.

En gjennomtenkte gjennomføring

Når det gjelder selve gjennomføringen, starter inkluderingsprosessen allerede i invitasjonen. Tekst og bilder skal være produsert på en gjennomtenkt måte og være utformet slik at det er enkelt å ta til seg informasjonen uansett hvem man er. Tenk også på å innhente informasjon om hva man skal ta hensyn til når det gjelder maten. Det kan finnes allergier, religioner eller andre aspekter som gjør at folk ikke kan spise hva som helst.

Gå deretter gjennom innendørs- og utendørsmiljøet der møtet holdes. Sørg for at arrangøren ordner ramper, hev- og senkbare talerstoler, teleslynger og sittemøbler som fungerer for alle uansett kropp.

En annen viktig faktor er lengden på øktene. Sørg for at de ikke overskriver 45 minutter, da orker alle å beholde konsentrasjonen. Alle talere må få informasjon om hva som gjelder for å lage inkluderende foredrag. Det gjelder for eksempel valg av bilder.
– Hvis man har en presentasjon som er 100 % heteronormativt hvit, og et eneste bilde på en svart person, blir det ikke inkluderende. Det føles mer som et forsøk på å roe ned dem som inngår i normen og få dem til å tro at det er inkluderende, sier Manuel Almberg Missner.

Ytterligere et aspekt er å gi alle som deltar muligheten til å delta i samtalen. Det finnes mange tekniske hjelpemidler som gjør det mulig å skrive spørsmål eller påpekinger som synes på en skjerm med en gang. Man må også enkelt kunne påpeke når ekskludering skjer. For feil skjer hele tiden.
– Derfor er det viktig å ikke legge skylden på noen, men i stedet prøve å skape et miljø der det føles helt ok å si fra hvis noe blir feil. Det er også bra å gjøre feil, for da lærer vi oss hva som er nødvendig for at det skal bli riktig. Et tips kan være å bruke en teknisk løsning som en app eller et nummer man kan sende sms til for å påpeke når noe har gått galt. Og så skal man ha en klok moderator som direkte kan opplyse om det som har blitt feil, uten at det blir en dømmende stemning. Det må ikke bli slik at man blir redd for å gjøre feil, da risikerer man å få en omvendt hersketeknikk. Det er nødvendig med ydmykhet i alle retninger.

Etter møtet er det ekstra viktig med en evaluering. Da gjelder det å stille spørsmålene på en inkluderende måte. Man må kunne se eventuelle forskjeller mellom grupper uten at skjemaet blir utpekende.
Til slutt er inkludering noe som skal foregå hele tiden. Det må ikke bli en engangsforeteelse.
– Det handler om å bygge et inkluderende varemerke som konferanseorganiserer. Da vet folk som får invitasjon at de vil og kan komme. Ellers reflekterer de kanskje ikke over det, konstaterer Manuel Almberg Missner.

5 inkluderingstips

1. Inkluderende møter krever kunnskap om normer og hvordan de påvirker. Tenk på dine normblinde flekker og hvordan du kan fylle dem med kunnskap.

2. Ikke bare tenk på det fysiske møtet. Arbeidet for inkludering starter i samme øyeblikk som noen som kommer på idéen om å samle ulike personer til et møte og avsluttes først når en evaluering er gjennomført og kommunisert.

3. Inkluder uten å peke ut! Vis at du har kunnskap om f.eks. kvinners, innvandreres, LHBT-personers eller funksjonsnedsatte personers vilkår uten å igjen gjøre dem til avvikere fra en hvit, heteroseksuell middelklassenorm. Eksempel: Ikke snakk om musikk (underforstått vestlig eller europeisk) og afrikansk musikk, men om musikk eller musikk fra ulike verdensdeler.

4. Representasjon er viktig, men løser ikke alt. Hent inn et mangfold av erfaringer, perspektiver, behov og prioriteringer i arbeidet. Ved å involvere for eksempel kvinner (eller menn), LHBT-personer, personer med ulike nasjonaliteter eller personer med funksjonsvariasjoner. reduserer du risikoen for normblinde flekker. MERK! Ikke gjør disse personene til alibier! I verste fall kan en gruppe som sett utenfra signalerer mangfold være fullstendig ujevn.

5. Et varemerke som inkluderende møtekoordinator krever mer enn en enkelt vellykket konferanse. Det kreves et langsiktig og proaktivt arbeid med disse spørsmålene for at de som ellers hadde vært ekskluderte skal få tillit til at de faktisk er velkomne og inkluderte.

Manuel Almberg Missner, inkluderingsekspert

Still krav til de involverte!

Sørg for at alle du samarbeider med jobber på en inkluderende måte. Det handler blant annet om å stille krav til foredragsholdere, convention bureaus og hoteller. Hvis du skal legge tjenestene ut på anbud, kan du gjøre inkluderingsaspektene til en del av anbudet.

Når det gjelder foredragsholdere, bør du kreve at alle presentasjoner er utformet slik at de har høy lesbarhet og er inkluderende rent bilde- og innholdsmessig.

For høy lesbarhet skal typesnitt med seriffer unngås. Minste tegnstørrelse på overskrifter er 32 punkter og vanlig tekst 24 punkter. Unngå kursivering og understrekinger.
Sørg for å ha høy kontrast med lys tekst på mørk bunn eller tvert imot, og unngå mønstrede bakgrunner.

Forbered foredragholderne på at deltakerne skal kunne si fra når de opplever at materialet ikke er inkluderende, og sørg for at den muligheten finnes.